Innføring i regneark – En praksisfortelling av Tor Espen Hansen


Bakgrunn for oppgaven
Denne oppgaven er gitt av nettverkslederen i Lærende nettverk IKT. Praksisfortellingen skal synliggjøre og dokumentere erfaringer. Målet er å trigge refleksjon over praksis hos leseren, samtidig som vi selv øker vår bevissthet om vår personlige kunnskap.

I løpet av det siste året, har min gruppe i Lærende nettverk valgt å ha fokus på matematikk. Derfor var det naturlig å jobbe med regneark. Se for øvrig kommunens progresjonstrapp for digitale ferdigheter.

IKT-status på skolen
Før sommerferien 2008 fikk skolene i Rælingen et skikkelig løft. For Rud skole innebar det laptop til alle lærere, 65 stasjonære pc-er fordelt på datarom og klasserom, 48 elevlaptop og 18 interaktive tavler (3M Digital Media System 800). Skolens ansatte har i lang tid benyttet IKT som er verktøy under forberedelser og etterarbeid. Kun et fåtall har brukt IKT som en del av undervisningen.

Lærerplanen
Digitale ferdigheter står sentralt i den nye lærerplanen. Et av kompetansemålene etter 7. klassetrinn er som følger: «beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar».

Før timene med 6. trinn
Skolens 6. trinn har brukt mye IKT i undervisningen, men de har ikke jobbet med regneark. Elevene har blant annet jobbet en del med Impress, PhotoStory, Gimp og Windows Movie Maker. Generelt har trinnet gode digitale ferdigheter.

Gjennomføringen av undervisningsopplegget
Trinnet var todelt, noe som tilsvarer 28 elever pr gruppe. Det ble satt av en økt pr gruppe og elevene skulle hente ut laptop, gjennomføre undervisningsopplegget og til slutt levere inn laptop. Jeg var alene under gjennomføringen. Klasserommet har interaktiv tavle. Elevene er godt drillet i det å hente og levere laptop fra ladeskap som er plassert i en annen del av skolen.

Hva var bra? Hvorfor?
Først snakket vi litt om hva regneark er og hvilke muligheter det gir oss. Brukte god tid på å forklare følgende elementer:

- Rader og kolonner
- Rutenes adresse
- Hvordan formlene er bygd opp
- De viktigste funksjonene i regnearket

Det er viktig at elevene ser den praktiske nytten med et regneark. Derfor viste jeg elevene flere ulike regneark slik at de lett kunne se fordelene ved bruk av regneark. Følgende ble vist:

- Regneark med en innkjøpsliste
- Regneark som beregner valør på idrettsmerke
- Regneark som regner ut diverse data til lesekampanjen Aksjon lesereisen

Selve oppgaven med regnearket passet bra for elevene. Elevene fikk utlevert en kopi, samtidig med at jeg gjennomgikk oppgaven på den interaktive tavla. På den måten måtte elevene selv sette opp regnearket fra bunn av. Det ble ganske selvinstruerende slik at det gikk lett å hjelpe de som trengte hjelp aller mest.

Hva ville du eventuelt har gjort annerledes? Hvordan?
Opplegget ble gjennomført når trinnet var todelt. Det ideelle villa ha vært en gjennomføring når trinnet var tredelt. Da reduseres elevtallet fra 28 til 16-21. På den måten kunne jeg ha brukt mer tid på å gå rundt til elevene underveis.

Selv om jeg kom i mål med timen, så kunne jeg ha dratt en ekstra fordel med å bruke tre timer fremfor to timer. Da kunne jeg sammen med elevene ha reflektert over det arbeidet som var gjort. Kanskje noen elever kunne ha vist for gruppa hvordan de hadde løst oppgaven?

Veien videre
Elevene har jobbet mer med regneark i ettertid. Nå har de laget oppgaver der de har skrevet inn data og deretter laget grafiske fremstillinger. Elevene virker trygge på regneark.
Neste steg er å få elevene til å bruke regneark på egenhånd. Mange oppgaver i matematikkboka legger opp til at elevene kan bruke regneark. Det er viktig at elevene blir beviste på at ikt er et nyttig verktøy som kan brukes i skolehverdagen.


Tor Espen Hansen, Rud skole

Vedlegg: Oppgave i regneark

BETT 2009

Den 14. januar var det klart for tur til London og IKT-messa Bett. Reisen var i regi av Lærende nettverk. I den forbindelsen fikk vi følgende oppdrag fra vår nettverksleder Kirsti Engelien:

Under oppholdet, vil jeg at alle skal velge seg ut en spesiell opplevelse som dere skal presentere for de andre. Denne presentasjonen kan skje underveis eller i etterkant på Ning-området vårt. http://laerendenettverk.ning.com/ Presentasjonen skal inneholde en kort beskrivelse, hva skjedde og hvem, samt en forklaring på hvorfor denne opplevelsen var bra. Et siste poeng som må med ? hva kan andre lære av denne opplevelsen.

Denne oppgaven er levert av Tom Cato Larsen og Tor Espen Hansen, Rud skole i Rælingen. Vi har valgt Chestnuts Primary School i Nord-London.


Onsdag den 14. januar
Tidlig onsdag morgen var det fem forventningsfulle menn som reiste fra Lillestrøm. Endelig var det klart for turen som Kirsti hadde pratet om ved så mange anledninger. På Gardermoen traff vi Gina, Katrine og Tor fra Snarøya skole i Bærum. Innsjekking på flyplassen, flyturen, transport til hotellet og innsjekking på hotell (Royal National) gikk som planlagt.

I London satte vi raskt kursen mot sentrum. Etter en hektisk start på dagen, var det klart for et enkelt måltid nede ved Tottenham Court Road. Når vi var ferdig var neste stopp Kensington Olympia og Bett.

Tor Espen og Tom Cato med Arild Stenbæk i midten.

Øystein, John-Halvard og Tom Cato.

Etter en kjapp registrering var vi klare for Bett. Når vi kom inn i messehallen, ble et par oss nærmest lamslått. Dette var enormt stort. Mange stands og enda flere mennesker. Vi brukte mye tid på å gå rundt. Mye var spennende på Bett, mens noe ble litt i det fjerne.

Det som gikk igjen var bruk av Smartboard-tavlene. Utrolig mange løsninger ble vist frem. I tillegg fikk vi mange demostrasjoner med Smartboard-bordene. På sistnevnte var det to aktører, Smart og Microsoft.

Tor Espen fikk bare denne ene turen til Bett, mens Tom Cato rakk to turer. Vi er begge enige om at det var mye spennende, men samtidig så føler man at det ble litt for mye av det gode. Kanskje det ble for stort og voldsomt?

Torsdag 15. januar

Tidlig torsdag morgen var vi seks stykker som skulle på skolebesøk til Chestnuts Primary School i Tottenham-området. Skolen har overkant av 400 elever, og har i tillegg over 40 ulike språkvarianter blant sine elever. Skolen ligger i område der det er et godt skille i befolkningen med tanke på bl.a. økonomi.

Chestnuts Primary School.

Vi tok undergrunnen til Manor House og hoppet på en buss. Hektisk ble det, men vi rakk frem på det berømte håret. Vi ble tatt godt i mot av skolens inspektør David. Vi fikk være med på morgenbrifingen som de hadde to ganger i uka. Etter dette ble vi vist rundt på skolen. David brukte god tid og forklarte hvordan ting fungerte. Også skolens rektor brukte god tid på oss besøkende. Hun hadde mange meninger om skolesystemet i England; bl.a. organisering, økonomi, nasjonale prøver m.m. Hun fortalte også hvordan skolen hadde arbeidet med IKT i mange år.

David viser oss rundt på skolen.

Hvert trinn hadde sitt eget plantebasseng.

Chestnuts var en utrolig spennende skole. Selve bygget minnet mer om et slott. Klasserommene var gjemt i kriker og kroker.

Elever i Yellow class følger med på læreren sin.

Skolen var veldig flinke til bruke IKT som en naturlig del i undervisningen. I omtrent samlige klasserom var Smartboard-tavlene slått på. David fortalte at elevene brukte IKT mye i skolearbeidet, og at de hadde gjort det i lang tid. Til sammenligning hadde lærerne hatt sin egen bærbare pc i fem år. Det er for eksempel fire år mer enn hva tilfellet er med oss i Rælingen.

Elever som jobber på datarommet.

Skolebesøket ble avsluttet med lunsj sammen med de minste elevene. Det er ganske imponerende å oppleve cirka 80 elever i alder 4-6 år som nærmest klarer dette på egenhånd.

Tom Cato og Tor Espen spiser lunsj.

Etter lunsj var det klart for returreise mot sentrum. Tom Cato satte kursen mot Leicester Square for å skaffe billetter til musikalen We will rock you, mens Tor Espen hoppet av på Arsenal for å besøke fotballens mekka, nemlig Emirates Stadium.

Tor Espen besøker Emirates Stadium.

Oppsummering av skolebesøket

Bruk av IKT:
Det var utrolig imponerende å se hvor flinke de var til å bruke IKT i undervisning. Smartboard-tavlene var pålogget i de fleste rommene. I mange klasserom brukte elevene tavlene på egenhånd mens de andre elevene holdt på med sitt. IKT virket naturlig for både elever og ansatte.

Vi som jobber på Rud skole har gode forusetninger for å klare dette på vår skole!

Klasserommene:
I motsetning til de norske klasserommene, var de engelske små og trange. Mange av oss reagerte på gulvbelegg og dårlig luft. Det som derimot imponerte oss, var hvor flinke de var til å få elevarbeid og læringsplakater opp på veggene. Alle rom og ganger var utrolige fargerike. Vi la også merke til hvor lett tilgjengelig diverse konkretiseringsmateriell lå fremme i klasserommene.

Vi lot oss også imponere av disiplinen som var på denne og øvrige skoler. Det var gode rolig og gode arbeidsforhold i alle klasserom.

De neste dagene gikk med til flere skolebesøk, musikal, fotballkamp og shopping. Vi hadde en veldig lærerik og morsom tur. Vi stiftet tett bekjentskap med de andre skolene som er med i nettverket, spesielt Levre skole og Snarøya skole i Bærum.

Tusen takk for en flott tur!! Vi gleder oss stort til neste samling!

Hilsen Tom Cato og Tor Espen

PS! It's not only only, but but!

Kunnskap.no 6.0

I disse dager er jeg i full sving med å opprette brukere til Kunnskap.no. Det vil si at cirka 350 elever og 20 lærere skal legges inn. Tidkrevende arbeid, men tror at dette er et flott pedagogisk verktøy som kan brukes i undervisningen.

Tid for bærbare pc-er!

Førstkommende tirsdag er det Rud skole sin tur til å få sine bærbare pc-er. Tidligere har skolen fått 65 stasjonære pc-er og 18 digitale tavler. Ved skolestart til høsten vil vi også få 48 bærbare pc-er til elevene.

Ellers er det hektiske dager som IKT-ansvarlig. Det har gått med svært mye tid til utrulling av det nye utstyret. Når nytt utstyr kommer inn, må det gamle fjernes. I tillegg skal trådløse nett testes, utstyr skal sjekkes, rapporter oppover i systemet m.m.

LAG EN BLOGG

På skoleårets siste samling for Lærende nettverk, fikk vi i oppdrag å opprette en blogg.

For meg har blogg vært et ikke tema. Det har vært noe fjernt som man ved tilfeldigheter har kommet innom på nettet. Sånn sett var det kanskje greit at jeg fikk et lite spark bak.

Vi får se hvordan det går. Tanken er at vi skal bruke dette verktøyet i tiden kommer.